Night of the living dead

Nei jeg snakker ikke om russen eller alkoholikerene i Porsgrunn, men derimot nazistmajoren som spøker i ridestallen der jeg residerer for øyeblikket. Ble sendt hit på sesjon av VÅRE HØYERE MAKTER, og skal da residere her( liker det ordet) i en uke. Det festlige er at vaskehjelpen her har fortalt at denne eldgamle ridestallen ( som knirker bare man ser på den) ble tidligere eid av tyskerne under 2.verdenskrig og visstnok skal det ha foregått en del ting her som er off the record. Til syvende og sist skal en av de tyske majorene ha skutt seg selv i kjelleren her for å ikke bli tatt da krigen endte, og nå sies det at han går igjen fordi han rett og slett er sinna for å ha tapt krigen. VEL, nå er ikke jeg blant dem som tror så mye på spøkelseshstorier , men når jeg beveger meg med museskritt i en våt mørk kjeller som lukter mugg og ikke har nubbsjangs til å se mer enn 2 meter foran meg ( og huset i tillegg knirker som fanden med magasjau) er jeg ikke akkurat høy i hatten – og det skal den fordømte blair witch filmen ha ære for, den slutten er en av de jævligste jeg vet om, får gåsehud bare av å snakke om den!

Men for å komme over på noe hyggelig! Etter en kjapp pannekakefest mandags formiddag(komponert av moi!) stakk sundby,løytnanten og jeg en tur opp i fjellet som ligger rett i nærheten og begynte å bestige høyden. Løytnanten ga seg etter en stund, men spenstige Sundby og  jeg måtte bare bestige hver topp vi så( omtrent som når vi går tur på stranden, kremt EHH HOST!) vedlagt ligger en liten film om denne hyggelige begivenheten:

Planen idag blir da altså å koke noen maiskolber og stikke opp på neste fjelltopp med sundby!(med utepils!! ETT MUST!) Fjelltur er faktisk svært undervurdert, både til glede og sorg for oss. Til glede fordi da får vi gå alene, til sorg fordi……….vi MÅ gå alene for ingen vil være med. Bilder av denne begivenheten blir lagt ut i kveld, imens: Take care, og kommenter gjerne eller fortell andre om denne siden for øyeblikket føler jeg nemlig som om jeg snakker med meg selv og det er vels trengt tatt litt tidlig??Majoren i anmarsj?

april 21, 2009. Uncategorized. 2 kommentarer.

Påskeferie uten stopp!

All children grow up, except one.......

All children grow up, except one.......

 

Da var en hel uke gått, hele påskeferien faktisk!

Dette har faktisk vært en ganske bra uke!  Har ikke kjedet meg ett eneste sekund og masse bra opplevelser har forekommet!

Til tross for at dette ar en vellykket uke, så var vel starten litt vel brå. For å si det sånn; la oss håpe at arbeidstilsynet ikke leser denne bloggen ;-p; På mandag var det opp klokken 0800, for så å jobbe på MENY til klokken 1600. Når jeg kom hjem måtte jeg sette opp en plan for hva som kom til å skje iløpet av påskeferien( høres ut som jeg må bookes før jeg kan finne på noe, mr-i-think-i-am-so-important-me). På tirsdag var det opp 0800,jobbe til kl 1545, løpe til Asker kino og jobbe til kl 0130. Løpe hjem, sove, opp kl0800 og jobbe til kl 1600.  Men det var ikke slutten på dagen! Ettersom jeg har fått sansen for skjorter idet siste og alltid har ønsket meg en vest, dro jeg på Jack & Jones og ble kledd opp av en homofil ansatt. Jeg tror lykken min er veeeeeldig «bra» idet siste, for HVER gang jeg skal ha noe på Jack&Jones er det en homofil fyr som kler meg opp, men det hele ble godkjent av Alison og Ane, så jeg antar det gikk bra denne gangen. Så var det å løpe hjem, dusje og se noenlunde menneskelig ut og skaffe en sjåfør som kunne bringe meg til Ane. Terje skulle opprinnelig ha møtt opp, men i likhet med meg liter han av Alzheimers light og befant seg på en hytte i Arendal den dagen(deretter ble det meg og to jenter slik min bestefar hadde forutsett, «eldste trikset i boka» som han sa).   Vi så » As good as it get’s» som er en av de mer geniale filmene og som faktisk er en VELDIG tålbår romantisk komedie!

På fredag dro vi,familien og meg, til datteren til en vennine av mamma’s bursdag! ( Why not! FREE CAKE!) og de hadde tapas og chicken satay( som er veldig enkelt å lage og som kan forbløffe selv den mest kresne, absolutt verdt å kikke på en oppskirft om du er totalt tom for ideer, det var alt fra «hjemmet») Rundt 8 fant jeg ut at jeg ikke hadde sett Marius på lenge så vi kastet oss i en bil og raste opp til Nikolai’s mansion på Borgen. Fy fader, det var ca 10 x større en det jeg trodde det var. Idet man svinger inn til eiendommen deres som er på 2 mål( i mine øyne) må man først passere butlerens hus for så å komme opp til en koselig liten reodor felgen hytte på kanten av borgenåsen. Man kan se hele Asker og oslofjorden derfra, så det er vel ikke den billigste tomten :p

Så da var det Karl, nikko,marius,meg og en kar jeg tror het Sebastian og filmen » Mrs. Doubtfire» som er en GENIAL komedie starring Robin Williams. Til tross for min kneging på regissøren på dramalinjen fikk vi desverre ikke gjort denne på skoleavslutning, jaja.

Lørdag ble det jobb igjen på MENY 0930-1730 og så hjem til Kathrine. Vi skulle egentlig ha eplekakefest , der jeg skulle lage eplekake og halve meny skulle spise den. Istedenfor var alle så mette fordi det var blitt så sent og bare kaia, kathrine og jeg møtte opp( lukter jeg vondt eller neo? dette skjer ofte?) og vi så på «Peter Pan» nok en GENIAL film! Hele konseptet med Peter Pan har facinert meg siden jeg var bitteliten, og jeg har alltid håpet på å kunne være litt Peter Pan selv,selv om det er ganske vanlig, men tanken på å aldri vokse helt opp er jo ganske deilig. Som det sies i filmen » to die would be an awfully big adventure, but to live would also be an awfully big adventure) og dette er jo sant. En av de aller mest fantastiske tingene her i livet er jo å vokse opp, samtidig som det er en av de mest triste.  James Matthew Barrie fortjener all ære, det er ett mesterverk der alle følelser ett barn vil oppleve og kommer til å oppleve skildres på en fantastisk måte. Mental note to self: Husk å kjøpe orginal boken, MÅ leses-folk må gjerne kommentere om PP(så også oppsetningen på det norske teatret her om dagen og den er absolutt verdt å se, selv om den er noenlunde kort)!

Paintcropping er en bra ting!Søndag var det påskekylling hos Granny G as per usual, og den smakte genialt!(Før middgan eløp jeg en tur på 1 mil fo rå få igang kroppen igjen etter pperasjonen, maks puls var på 183 hvilket gjorde meg svakt bekymret, heretter 3-4ganger jogg i uka!!) Avga henne ett svakt løfte om at vi må dra til Jordan og besøke to templer , den ene som er med i Indiana Jones 3, og ett annet tempel som er bygd på toppen av ett fjell. Man må gå 914 trappetrinn for å komme opp på toppen! Blir en fantastisk tur! Like etterpå dro jeg med meg Vangen på «fast & furious» (Hvor vi rakk å møte Alison,terje og morten på Peppes pizza først, veldig kos)han fikk se maskinrommet og ble helt fra seg av glede, toppers for meg, toppers for ham! Filmen var vel ikke blant de dypeste, men gjorde absolutt det den trengte for å jeg skulle få min ukentlige pump med «maskulin», Vin Diesel spiser pecs til frokost! Når filmen var ferdig og jeg stengte av kinoen, møtte vi Robin L. på Togstasjonen( har ikke sett ham på ukesvis så jeg ble jo spinnvill!), prøvde å lure ham ved å forkle meg og stikke av fra ham, men han var lettere brisen og var mer opptatt av kebaben enn han var av en helt alminnelig galning i Asker. Vi ble enige om at Sarah måtte få glompen hun trengte etter 6 månender med verdensomreisning(om jeg misunner henne? JAH! Jeg skulle vært med var det ikke for at jeg ble innkallt til militæret).

Idag(mandag),skulle jeg egentlig ha stått opp kl 1000 for å møte Sarah tidligst mulig, men det ble nok heller rundt kl 12 ettersom puta mi ikke akkurat er ekkel å ligge på. Robin la i bakfylla, så Sarah og jeg bestemte oss for å lage american Pancakes ( og de ble svært smakfulle) imens vi ventet på Terje og Alison. Da de ankom åstedet kastet vi i oss panekakene og tok en kjapp laughtour på youtube med robin williams og eddie izzard(mental note: husk å ta med begge DVD’ene til Robin!). Så blr det historiefortelling fra Sarah og jeg misunner henne mildt sagt: LITITUIWEHWHIFHEWIFHWEIGFWEGFW8EF8!!!                                                                                                                                                                                                                  Rakk å gi Magnus en high-five før jeg måtte stikke og nå er jeg på vei til pappa for å hente Robin williams Dvd og klippe håret. Hører for tiden på soundtracket fra Peter Pan filmen og er frustrert.

Dess mer jeg hører på den og ser sånne filmer, dess mer øsnsker jeg å bli en skuespiller og jeg vet det ikke er håp for meg å få slike roller, det er for sent i livet mitt, og jeg kjenner for få kontakter, men det brenner innvendig, jeg skulle øsnke jeg bare kunne få være med i en sånn film og blåse hatten av folk. Livet mitt er dedikert til at andre folk skal ha det bra, det er det jeg føler jeg er til for, og derfor øsnket jeg å bli en skuespiller. Jeg håper det er mulig.

Okay! Det var en LANG ukentlig oppdatering, skal prøve å oppdatere litt oftere så de ikke blr så lange! Takk for at du leste! Cya !

april 13, 2009. Uncategorized. Legg igjen en kommentar.

Les Misèrables

Så oppsetningen igår,anbefales på det sterkeste dersom du er interessert i musikaler som ikker er hjernedøde med hårspray og andre hårprodukter*host, kremt* – stykket viser tragiske historier, men rører allikevel, og man vil garantert sitte igjen med gode ettertanker.

Det vekket følelsen hos meg igjen, av hva som er galt og hva som er riktig å gjøre( dette har jeg tenkt på i en lang stund nå). Vi er i militæret under førstegangstjenesten, hvor vi skal lære om etikk, hva som er rett og galt, og hvordan takle situasjoner i en maktposisjon. Jeg sier ikke at alt her i verden kan løses på et blunk, men hvorfor er det slik at detnoen ganger ser ut som om verden har gått rett i dass? Jeg vet at mediene selger katastrofer bedre en suksesser,(for meg føles det som om det er det eneste Verden Gang selger), men er det virkelig ikke mulig å få EN dag der en kriminell faktisk straffes for det han har gjort?  Det virker som om folk har blitt passive og lar verden gå sin gang uten å ta direkte fatt idet.  Hvorfor er det slik at en utviklet kultur ikke vet å ta fatt i noe når de ser at det er feil?

Rettssystemet slik det er nå er ett veldig bra prinsipp og hadde fungert utmerket, dersom alle mennesker som ble straffet hadde vært pefekte og fulgt straffen slik «den gjennomsnittelige person» ville gjort.

Tch, vent litt, jeg kommer tilbake til dette senere, det var jo ikke det jeg ville ha med i dette innliegget i det hele tatt, jeg tar det i neste. Greia var at vi som den nye generasjonen har ett ansvar om å forme fremtiden og noen ganger ser det ut som det er veldig få av oss som faktisk bryr seg. Jeg kan telle på en hånd hvor mange personr jeg kjenner som jeg virkelig kan betro livet mitt til, dersom situasjonen hadde oppstått. Andre har konstante uslipte sider ved seg og fortsetter å lyve for seg selv. Har man ikke selvinnsikt og selvrespekt kan man ikke komme noen vei.

Og dette ser jeg hos ganske mange hver dag – hvorfor er det slik? I en slik tid burde jo folk fått øynene opp? Som liten var jeg den eneste i min klasse som faktisk stoppet opp foran stupebrettet og tenkte over konsekvensene hvis jeg hoppet. Noen kaller det pyse, andre forsiktig, andre filosoferende. Helt siden jeg stoppet/sluttet i musikal livet har hjernen mitt fått andre ting å tenke på, teateret holdt liksom hjernen min i sjakk. Det var beroligende.

I ettertid har jeg istedenfor begynte å tenke på de store spørsmålene, til mitt eget verste. Hva skjer når venner forsvinner og drar fra deg? Hva skjer når man må flytte hjemmefra og være alene? Hva skjer når man må ta ansvar? Hva kan jeg bruke livet mitt til? Hva er jeg til nytte for?

I 2 vg leste vi stykket om «Faust»( som forresten anbefales for alle, ikke fordi selve teksten nødvendigvis er så spennende, det er tross alt gamle saker, men selve ideen bak stykket er fantastisk), stykket forteller om mennesket Faust, og om gud og djevelen som inngar en pakt. Faust er ikke fornøyd med livet, og skjønner aldri konseptet bak det. Djevelen begår en pakt med gud om at dersomhan kan få Faust ved å dvele ved ett øyeblikk i sitt liv så vil han for evig bli i ilden. Poenget er at Faust aldri dveler ved noe øyeblikk. Han strever stadig etter å skjønne livet og å sette seg mål i livet, og det er dette som til slutt redder ham. Denne tidens gud så det nemlig slik at det eneste mennesket som var verdig himmelen, var det mennesket som strebet etter noe i livet, en tenker. Målet i livet er å ha mål. Hvis ikke hadde ikke livet hatt mening. Vi må stille oss spørsmål for å være til nytte, det ligger i vår natur. Når folk da istedenfor begynner å tenke materialistisk, og glemmer alt annet, da falmer smilet mitt.

Jeg har sittet inne på ett kontor 5 dager i uka 5-6 timer, i 6 måneder nå. Det ligger på grensen til grå-tjeneste for meg. Jeg føler meg litt som en Miserable selv. Jeg gjør nytte for meg til samfunnet, jeg sier ikke nei når sjefen ber meg jobbe, men jeg tilfredstilles ikke. Livet er liksom litt dødt for meg nå. Alle gledene jeg hadde er vasket bort, jeg lever bare for å komme til den neste dagen nå.

Vi så foredraget med den svenske brannmannen, du vet han som brant hele kroppen, hvor han fortale at det var viktig å gjøre hver dag spesiell,hvis ikke var livet meningsløst. Men hva kan jeg gjøre da?  Jeg er en skuespiller, jeg kan late somom jeg har det fint, men det betyr vel ikke at alt er ok? Jeg har 100 bekymringer hver dag, jeg vet ikke engang hva jeg skal studere til neste år. Jeg skulle ønske jeg hadde en jeg kunne ha nære, alltid.

Inntil da er jeg vel bare miserabel?

 

Og nå, sporten!

april 1, 2009. Uncategorized. Legg igjen en kommentar.